(1-5) fortsetter i:
(6-8)
Helg og hverdagsblogger mens julen varer til påske og enda lengere (1)
–
Godt nyttårs perspektiver
(9-13)
Forevighetsperspektivet og godt nyttår! (9)
Sjelevesen er mennesker, dyr, vesen bak, og som virker over, eller har sin virkning. I fysisk terminologi kalles det energi, i daglig bruk; «arbeid» (virke-work). Energi er noe som vedvarer og kan anta andre former, slik at det som arbeider, virker, og altså fortsetter; foreviget.
«Sjelen» som ord blir stadig forsøkt avskaffet, men blir innhentet av bevisstheten om seg selv (den moderne bevissthets sjel som kom på 1400 tallet), hvor gjenfødelsen eller renessansen, hentet tilbake oldtidens greske idésyn. På 1800 tallet ble sjelen eller «psyken» til et fagområde og ble lære; psykologi. Skulle vi kalle psykologien et tenkesett, en «isme» måtte det bli: «psykisme». Ellers finnes ordet «privatisme» (privatus-latin) som innebærer det samme; altså betyr virke, arbeid eller sjel.
Problemet med definisjonen er at privat og stat blir gjort til et altfor stort skille, man blander inn økonomi/hushold/kapitalisme i dette, samtidig med den kollektive felleskapstenkningen/ kommunisme/ kommunen.
Både arbeid, sjel og det private blir omdefinert under det økonomiske tenkesettet der tanken om stat og kommune blir rotet sammen, som om stat og kommune er ett eller har enerett på det som kalles offentlig?
Det er like mye offentlighet om det er en privat teatergruppe, skole eller et akademi som holder program som er åpent for alle. Det gjør slik sett ingen forskjell om det da koster eller ikke koster noe å komme inn.
Arbeid er et misbrukt ord når det omdefineres til jobb, som er å tjene. Når arbeiderpartiet, Lo, eller lønnsorganisasjoner forhandler, er det ikke arbeidet, men tjenester, service, og å gjøre tjenester for andre det er snakk om, og hva det skal betales for. Arbeid kommer innenifra vår person og virker. Forskjellen på det personlige som er vår kjerne vårt «jeg», er at sjelen eller det private er der ved at det virker, har energien, gir ut av seg selv (raushet) beveger seg. Virkning har sus og er luftig.
Perspektivet kan kobles med at det har her siste dag i året og vi kan tenke over hva slags sjelevesen året som helhet 2024 var? Virkningen eller energien fortsetter jo i en annen form neste år.
Godt nytt år!
–
Idealisme først i det nye året! (10)
Med januar er vi først i det nye året med et ansikt som ser begge veier; fremover og bakover (Janusansiktet), og i julens utstrakte tid ser vi begge veier.
Babylonerne bestemte at Væren, hovedsaklig i april, skulle stå først i Zoodiaken og vårjevndøgnpunket startet den gang med det. Michelangelo utstyrte Mosesskulpturen med Værens horn. Det står i kontrast til den eldre tid i Tyrens tidsalder hvor dansen rundt gullkalven er et bilde.
Tidsaldere (platonske verdensår) går den motsatt vei enn årets vei, med solen som følger årsløpet. Fra juleaften og 1. juledag med Jomfruen og frem til 7. dagen 31. desember var vi «i går» og «i fjor» ved Fiskene. Så nå passer det bra at Væren, som kommer med «april», blir «symbolet» på våren 1. januar i et nytt år! Til det finnes mange nyttårsviljer (nyttårsforsetter).
Væren eller «idealisme» har bevisste og ubevisste tendenser i sitt hovedperspektiv. Det handler om forholdet til det perfekte, optimale og det fullkomne. Det er utopisk fordi det er uvirkelig, men det er allikevel; synlig. Vi kan bli mere bevisste, bli talenter, begavelser eller hendelser i form av begivenheter som er et av tidstrømmene, og tidsaspektet vi glemmer senest når vi blir eldre. At vi husker ting, og vet (vitenskap), gjør at vi respekterer og respekteres og tilhører derfor et logisk og mere bevisst aspekt ved idealismen. At idealismen er det synlige, kommer av at vi har rette og runde former, geometriske fasonger «innabords». På et frivillig vis projiserer vi disse ideelle formene ut i verden, og det gjør at vi kan se verden som tilnærmelsesvis perfekt. Solen er rund og mange veistrekninger er rette. Selv om noe i virkeligheten ikke er helt rundt eller helt rett. Måleinstrumenter og matematikk kan vise at ingenting er perfekt, objektivt sett.
Vi har også idealisme som er mere i det ubevisste. Vi gjør feil og også urett. Det gale kan rettes opp tilslutt, mens det skjeive eller bøyde kan ha sin sjarm?
Vi har en mystisk idealisme som kan trosse fordi vi kan ha en idé eller forestilling om at kornaksene kan klippes og ikke skjæres. (Kjerringa mot strømmen).
Vi har transcendental idealisme med filosofen Kant hvor vi møter oss selv i døra, og tingenes virkelige verden ikke kan belyses. Skuffelse blir således en del av det idealistiske perspektivet hvor vi blir refusert.
Den mest ubevisste form for idealisme (okkult idealisme) er krig, kaos, og rabalder.
Idealisme er kanskje den verdensanskuelsen som blir navngitt og er i bruk, mest av alle, den som har sin motsetning til realisme. Spørsmålet til den som ser: Er idealisme mest materielt eller mest åndelig?
–
Maleri aa456 Oje på på tørrpastell på ark a4 størrelse
–
Kapitalisme 2. dag i det nye året! (11)
Kapitalismens perspektiv kan fort bli dansen rundt gullkalven, som i oldtid er bildet i Tyrens tegn. Her etterfølges Væren, som da var representert i går; 1. nyttårsdag (10). Kapitalisme er i sin mystikk rasjonalisme, og klistring til penger som betyr hushold og økonomi.
Peterkirken lot seg bestikke av denne mystikk på 1200 tallet hvor det allmenne prosjekt skulle være likhet ovenfor Gud. Avlatshandelen sammen med Pavens kommando om korstog mot tidligere korstog 1204 førte til dette åndslivets tap ovenfor seg selv, hvor renter og bankvesen begynnte å gry (Tempelridderne). Uthengingen av de annerledes troende førte til utrensking av bl.a. Katharene som er opphavet til kjetterbegrepet og inkvisisjonen.
Åndslivet bestående av trikotomien kunst, vitenskap og religion var innenfor likhetsreligionen i kristenheten, mistet sin samlende kraft da kapitalismen ved rasjonalitet våknet og kommunisme ble rivaliserende politiske fiende mot felleskap.
Kirken og sekularisering ble en ruin. Det ble en blokkpolaritet om ikke svart/hvitt ifra middelalderen, så ble det til gangs; rødt/blått, høyre/venstre. Denne schizofrenien har vi levet med siden trikoloren og den franske revolusjon hvor bare to av tre prinsipper er påaktet. Egentlig hadde det en drøm om likhet, og dermed tanken om et moderne demokrati, slik den hvite farge symboliseres i flagget mellom ytterligheter i blått og rødt. Begrepet «stat» blir mistolket til felleskap i «brødet og vinen», «saft og kaker»(nattverden, kommunion) som ikke stat, men næringsliv (ikke rettsliv, ikke maktbalanse).
Kapitalisme og kommunisme (kommunion) slåss derfor om den slagne statens og ståas eksistens, og vil manøvrere sine tankesett og perspektiver i sine ensidige baner, og kjøper avlatsbrev i bl.a i den moderne rikskringkastingen. Staten mestrer ikke allmennoppdraget og mangler frihet i åndslivet, likhet i rettslivet og har en underholdningsmani i «felleskapslivet».
Så fort nyåret er her, overfylles spekulasjoner om valg som først skal skje til høsten, og om hvem som blir vinnere i vintersportsgrener og skal være «ministranter» i staten. Den mystiske kapitalismen er på ballen, og konkurerer som vanlig i det kjedsommelige mot kommunismen («mot normalt») og dens lønnede ideologiske forrang i hele kommunistnorge.
I et forsøk på å lette dårlige samvittighet ovenfor åndslivet ved skolevesenet, forsøker statsminister og kommunistleder Støre å godsnakke ungdommen i sin nyttårstale. For kapitalister er der naturligvis med det mystiske klistertenkesettet å etterlyse bekymring for årets næringsliv. Det er som å sende salgstilbud 1. juledag og 1. nyttårsdag. Det ser ut til at det politiske kappløpet vil fylle nyhetssendingene med mere underholdning, slik sporten også kommer før værmeldingen i beste sendetid. (Tidstyveri er fokuset, men det burde sant å si vært allment, «for alle»).
La oss i stedet følge Kongens nyttårstale ved å snakke sammen mere, og heller stemme på det nyopprettede ensomhetspartiet?
Også den rasjonelle kapitalismen har som idealismen i går; bevisste og ubevisste underaspekter i sitt hovedperspektiv, men av plasshensyn kan den kun antydes her. Handling eller utvikling er et bevisst aspekt, likeså skjønnhet, rettferdighet og likevekt, mens det mørke, svarte, idiotiske og det utålmodige har sine skyggesider i de mer ubevisste aspekter; et mystisk kapitalistisk rasjonalistisk hovedperspektiv.
–
Bilde aa685.. Olje på matpapirark a4 størrelse
–
Objektivisme og materialisme 3. og 4. nyttårsdag (12a)
leses lettest på hjemmeside 1-12b
https://www.statendetermeg.no/2024/12/31/godt-nyttars-perspektiver
Gangen her følger perspektiver mellom to julaftener i 12 døgn som ender med den trettende dagen. Et kvad ifra middelalderen og norrøn tid; Drøymkvedet innehar en slik perspektivreise. Hver dag representerer sin måned i året med sitt makrokosmiske stjernebilde kjent ifra astrologien. Filosofisk kobler vi her 1. nyttårsdag med idealismen og med Væren (9), 2. nyttårsdag; rasjonalismen (kaptalismen) med Tyren (10) og nå objektivismen med Tvillingene samt materialismen med Krepsen.
Materialismens filosofisk hovedperspektiv har vi ifra 1800 tallet, storpolitiske og økonomisk, og er en dominant faktor også slik vi idag feirer jul. Å få «Harde pakker under juletreet» er «et begrep» i materialistisk tidsalder. Julen med sine røtter står i motsatt lei og knyttes rett etter solsnu eller vintersolverv. Den er immateriell dvs liberal eller åndelig (spirituell) og vi finner bl.a i norrøn mytologi et genesis (skapelse) som kan være mere detaljert enn den vi finner i Bibelen og går lenger tilbake i et opphav.
Årle i old
var det Yme bygde;
Korkje sand eller sjø
eller svale bylgjur;
jord var ikkje,
upphimmel ikkje;
var Ginnunga-gap,
men gras var ikkje ..
Også den andre skapelse-imaginasjonen i Bibelen er immateriell; der ordet i opphavet var hos Gud. Johannes evangeliets tekst leses 1. juledag i kirkeåret.
Det liberale eller det åndelige handler om frigjøring eller har en emansipasjon og vi tenker oss en verden før den materielle, og at noe frigjøres i fra et eldre fastlåst frossent ikke-tidsaspekt med høyerestående bevissthet enn hva muligheter det er for menneskets intuisjon å få tilgang til.
Det åndelige var først og trenger noe å støte an imot slik at det som blir til, blir synlig. Det synlige blir først ikke noe reelt, men kun ideelt som perfekte visjonære og imaginative former i det synlige blikk som i norrøn tid var beskrivelser hos Vølven. Dette fortettes, og en objekt- eller gjenstandsverden oppstår i det vi kan kalle form, former, dannelser, fysikk, fødsel eller skapelse. Tilsist kommer en jord, mor, Gaia, Terra, materie, stoff som materialiseres i forbindelse med form, fysikk, natur, føde fødsel og skapelse.
Det immaterielle perspektivet ivaretas hos Stenbokken som en av to rent spirituelle verdensbetraktninger sammen med det essensielle perspektet hos vannmannen (se 8).
Sett ifra dette synspunkt er den materielle verdens perpektiv okkult, dvs skjult for oss. Idealismen hjelper oss til å oppfatte det synlige, mens realisme og den reelle verden er i virkeligheten usynlig. (se 10)
Vanlig idag (i dagligtale) vil folk si verden med dette er snudd på hodet. Den filosofisk diskusjon om ånd kontra materie har via 1800 tallets materialisme gjort en basis til å komme «før» en overbygning, og snudde filosofen Hegels logiske idealisme «opp ned». Materialist vil ha vanskelig for å se det immaterialistens åndelige perspektiv og innta en sosiopatisk dom og kalle det «tåkeprat». Det blir en vane å tenke at virkeligheten skulle være materiell, mens det idealistiske blir tillagt «det åndelige».
Sett ifra spiritualismen eller Ifra den liberale immaterialists synspunkt, blir således den materielle verden ubetydelig eller underordnet. Den materielle verden oppfattes tvangsmessig. Å stresse og å styre med å feire jul blir derifra sett «unødvendig».Den tradisjonelle julefeiringen er da et slags produkt av 1800 tallet.
Maleri aa686 Olje på pastell på ark 30×20 cm
Objektivisme og materialisme 3. og 4. nyttårsdag (12b)
Idag syntes verden å ha gått inn i en objektiv tidsalder, hvor det makrokosmiske bilde av Tvillingene står. Det objektive er transcendetalt; dvs overskridende fra et materielt til noe immaterielt; det digitale og matematiske perspektivet. Den digitale verden er satt sammen av 0 og 1. Den kunstig intelligens og det transhumane som alltid kommer med svar, og ikke kan svare: « jeg vet ikke». Å kunne si; «det å ikke vite», har med noe levende å gjøre, vår personlighet, «vårt jeg» å gjøre. Det personlige eller subjektive står i opposisjon til det upersonlige og er altså objektivt. Objektivitet er også et positivt ord, da metafysiske opplevelser enten må bekreftes av en annen person med et faktum, eller at det foreligger ytre omstendigheter eller bevis for at det som oppleves faktisk kan oppleves også for andre. Et bevis skal kunne etterprøves. En robot har altså alltid et svar på noe (enten eller); fordi det bevises matematisk med tallene alene (rasjonelle tall). Den kunstige verden fremkaller et univers som er totalt upersonlig og gir oss den falske illusjon å tro at en etterlignet kopi av menneske er, eller kan bli levende. Det objektive er et skall, et futteral som er kropp for en kjerne som bare er levende inni. Den digitale verden er objektivt sett en dødt og døden.
Det skremmende er en teknologi med farlig leketøy, med dronekrig og en dyster utsikt for fremtiden, hvor ungdommen blir matet med umenneskelige substitutter. Sendrektig politikk har villet gi gratis nettbrett til skolebarna, og nå går det opp for dem at «leketøyet» er livsfarlig (jfr Statsministerens nyttårstale).
Den digitale verden har tatt oss «som julekvelden kom på kjerringa». Vi ser at partipolitikken, blokkpolitikken og kanskje parlamentarismen; verken er bærekraftig eller livsdyktig dersom en blind materialisme og en blåøyd objektivisme skal være styring eller regjering fremover?
Objektivismen har en tendens til å se svart på tilværelsen som et ubevisst og til dels skjult aspekt. Et beviselig aspekt er å kunne flytte fjell. Ikke «Dovre», men små fjell som et tårn i et sjakktrekk» (frivillig materialisme). Man kan endre på de ytre forholdene i en tro i seg selv. Universalisme/Globalisme er en mere bevisst følge av den digitale utviklingen og overåking av jorden, og positivt kan få et mere helhetig perspektiv. Uten dette kan vi ikke klare å overvinne sløseriet og overforbruket og forurensningen som kom under etablering av materialismens velfredsstreben.
–
3 kongers dag (13)
13. ende dag jul, 6. januar, ender opp med en «fødsels oppsummering». 1) Først det enkle barnet født i en stall (i Lukas). 2) En føljetong på 12 perspektiver over 12 dager som representerer det makrokosmiske bilde med stjernene i dyrekretsen (månedene i året). 3) 12. dagen er «et kongsemne» hvor stamtavlen er etter Kong Salomo (i Matteus).
Begynner vi 1. juledag med Jomfruen, ender vi 5. januar i Løven, symbolet og tegnet for Konge, gull (solen) og hjertets makt. Barnet er utstyrt med Kongekrone. Fortsetter vi videre 13. dagen, kommer vi på ny til Jomfruen, der også hun utstyres med Krone.
Gull, konge og krone er autoritetsprinsippet: Gud (Teos). I Johannes 10:34-36 står det; vet dere ikke at dere er guder! Å være «konge i eget hus» betyr å være «Herre i eget hus». Vi har her med et spesialbegrep eller spesialbevissthet å gjøre der menneske i kraft av å være skapt i Guds bilde også identifiseres med biledskaperen. Mellom natur og ånd, er vi guder, der begeistringsgnisten (åndsgnisten), har tatt tak i naturen eller fysikken, og er blitt plassert i våre hjerter.
Vi ender julebetraktninger nå så langt med å kalle Gudsbegrepet et spesialbegrep som ville måtte måtte trenge til mye mere enn for en samling blogg. (1-13)
–
–
opp
Legg igjen en kommentar