Staten det er meg

L’État c’est moi

Hovedsider:

statendetermeg.no

12worldview.com

torgerjacobsen.no

16.3.24:

staten det er meg det

Parykken som kostet meg ganske mye, skal markere et bestemt skille som skjedde i en 100 årsperiode. Det handler om ledelse og om ledelsesforandring.

Under barokken og opplysningstiden startet den nyere tids filosofiske tidsalder som stilte grunnleggende spørsmål. Geistligheten og kongedømmet utgjorte en overgang dem imellom i å ha makten. Paven måtte gi ifra seg kirken til kongen (England). Var du forvillet, var du først kjetter, senere ble du fiende. Språk fikk sine sekulariserte ord med nyord og med ord som underslo sine etymologiske røtter. Ordet «ateisme» fantes ikke før noen tenkte at det kunne være «ikke-gud» (Spinoza?). Ordet «kommune» kommer av «kommunion» fra nattverden Skjærtorsdag. Kommunisme, som er det samme ordet, ble tatt ifra «en religion» som er; «opium for folket»(Marx).

Drøssevis av nyord fulgte en nominalistisk og sekulær språkutviklingen. Det forberedte et demokrati som skulle kunne gjenoppbygges på bar bakke (på grasroten).  Denne ledelsesforandringen er fra 1 til 3, slik monoteismen gikk over i treenigheten. Det nye borgerskapet korsfestet monarken, og innsatte trikotomien (trikoloren).

Staten slik vi tenker som et lands kjerneenhet, var først ledet av kongen. Dene ble erstattet av den moderne trikotomien på slutten av 1700 tallet, hvor altså folket med sitt styre skulle få bestemme. Med den hvite farge; «likhetsidealet» i sentrum, ble rettsvesenet etablert i de ulike forfatningene (grunnloverne). «Likhet for loven» har dessuten den klare parallell til urkristendommens frikjøp av slaveriet. Alle ble like ovenfor makten (Gud).

Revolusjonen førte til at staters domene ikke lenger tilhørte kongen.

Bare si du da; Staten det er meg!

Gir herved ordet til Erik Bye,

før han forlot denne verden.

Om ikke å herske, men å tjene

Materialisme

Objektivisme              Sensualisme

Rasjonalismen                 Fenomenalismen

Idealisme                  < – >               Realisme

Psykisme                                       Dynamisme

Essensialisme                Monadisme

Spiritualisme