Begrepsarbeid

19.12.24: Her vil det komme flere betraktninger som angår begrepsarbeid

statendetermeg.no

–

Begrepsarbeid (1)

Ordene begrep og fred er det samme, identiske og ensbetydende (synonymer). 

Begrepsarbeid kan kalles fredsarbeid.

Begrep eller begripelse av ord er ikke det samme som ord. Hvis fred bare var ord, er det ingen fred. Fred eller begrep er noe som du kommer frem til, og er noe bakenfor ordene.

Ordene er altså ikke fred eller begrep, men ordene peker på en virkelighet som er begrep eller fred. Slik sett kan det sies mye om at:

Maleri aa657 40x40cm på lerret Oljepastell og Akryl

—

Omgrep eller omdefinering truer verdensfreden (2)

Ivar Aasen kom i skade for å omdefinere begrep til omgrep i nynorsk. Dette er ikke blitt rettet opp i, men «omgrep» er brukt av forfattere og filosofer som et nynorsk ord for begrep. Begrep er å fatte eller gripe (begripe). Forstavelsen «om» blir å tolke omgrep som «omfattelse» eller «omfattning». Når noe omfattes blir det et liberalt empirisk begrep som betyr å reservere, fylle eller å okkupere. 

Omgrep er okkupasjon. Når makter (empirier) okkuperer, truer de verdensfreden ved å omdefinere ord til å bety noe annet enn de er. Definisjonsmakten misbrukes og man innrømmer ikke den virkeligheten som ligger i begrepet (definisjonen). 

Omgrep eller omdefinisjon skjer støtt og stadig i stort og smått, og bidrar sterkt til språkforvirring.

—

Førjulsbetraktning på årets mørkeste dag. Begrepsarbeid og foranledning til juleperspektiver.

Dømmesyke i mangel av begripelse (3)

Dømmesyke handler nesten alltid å skulle ha siste ordet eller å ha rett. Å dømme er konkludering (tolkning), men ikke å definere (begripelse). Det er fortsatt et surr i den logiske slutningslæren når det til stadighet blir brukt enten for mange ord, eller for korte og snevre ord, fordi konsept (begrep) ikke respekteres eller forstås. I eksempelvis kjøpekontrakter finnes nær sagt «kompendier» med tekst av små skrift, hvor det omgåes «rundt grøten», og hvor det ligger latent advokatmat om å trekke inn rettsinstanser, som til sist med hammer eller øks skal løse «gordiske knuter». Bare dom eller bare det å tyde, si mening kan være en form for maktsyke hvor omdefinering (omgrepet) altså okkuperer og søker avgjort fort og raskt med å skulle konkludere og påberope seg makt (tradisjonelt i Guds navn eller vise til at autoriteten har talt). Ved kjøkkenbordet var og er det kanskje slik at far skulle ha siste ordet, understøttet av mor som ville ha matro, og vi skulle smake og konsentrere oss om måltidet (redsel for at det ikke ble noe god samtale).

Definisjon eller begripelse setter derimot i sving en jakt på ren fornuft, der det som dømmes eller konkluderes kan sies eller uttrykkes på forskjellige måter, hvor ikke bare en, men fleres kreative språkbrukere kan inspirere hverandre for saken eller til sannheten, – en demokratisk vilje.

Det er her det filosofiske dilemma med Immanuel Kant fortsatt dukker opp i mangelen av å erkjenne tingen i seg selv (Das Ding an sich). Ærlig nok vedkjenner han sin filosofiske ståsted i transcendental idealisme, hvilket er å forstå som den rene skuffelsen over tilværelsen. Han kommer altså ikke til ro i seg selv, ei heller i den rene fornuften som han må påtvinge seg selv utenfra et kategorisk imperativ. Han bedømmer at stjernehimmelen kommanderer han, og at mennesket ikke har en interaktiv mulighet til å erkjenne, forstå kosmos eller begrepene, slik de er i virkeligheten. Han er idealist, visjonær og utopist på dette felt. Han er blitt gjort til en filosofisk autoritet hvor bl.a Lutherdommen har tatt han til sitt bryst i at «Gud er Gud, når om alle menn (mennesker) er døde».

Det er her vi berører et demokratisk problem og et prinsipp (i motsetning til en Gudsstat eller prestestat), hvor likhet og likestilling uteblir. Det skulle istedet vært en form for vekkelse? Fornuft kan forståes som en definisjon i utvidet form for fredsslutning, mens enetaleren , eller sågar monoteisten, fort opptre som syk dommer i et foreldet testamente. I eldre tider hvor Helios eller solen i et geosentrisk bilde var i ferd med å forsvinne på årets mørkeste dag, ble det kun som dom eller konklusjon at mørket fikk «retten» på sin side og skapte idiotiet. I dagens «bedre vitende» stoler vi på definisjon av det heliosentriske verdensbildet. Det er altså en bevissthetsak, og ikke en ting som ikke kan forstås i seg selv. Vi tror altså at den reneste fornuft eller begripelse vil seire fremfor en dom om undergang.

Maleri 307 Tørrpastell og olje på ark A 4 størrelse

—

Flere perspektiver følger etterhvert..

opp