29.8.24:
Forbindelse og forsamling blir ofte brukt om hverandre. Det er som med lag og forening. Tenker vi kjemisk er noe som er forbundet; limt, og dermed et lag (lakk lag) Forbindelse er også klister eller klistring. Å ha forbindelse er også å være assosiert. Et tog med ulike vogner er koblet som ledninger i et nettverk, mens syklister i samme luftdrag; er et kobbel.
Forsamling er felleskap enighet og forening. Det er mer forpliktende enn forbindelse, og er samholdende; kommunion, solidaritet, selskap og kammeratskap. Til forskjell ifra en forbindelse, har en forsamling et dydsaspekt: Er du enig?
Forskjeller er ikke nødvendigvis direkte motsetninger. Både forbindelse og forsamling er aspekter av å tenke sammen i næringslivet. Samme gyldighet har de ikke innenfor rettslivet og i åndslivet (kulturlivet). Forbindelse og forsamling preger desverre politikken på en ensidig måte slik at vi egentlig ikke har noe folkestyre, men partistyre. Det er ifra den franske revolusjons tid: de som satt til høyre og de til venstre. Noe «hvitt» imellom, falt ut av mellom «rødt og blått». Partriene har således dyrket blokkering og blokkene som viser et middelalderisk dualistisk syn på virkeligheten, hvor altså forbindelser og foreninger kommer i konkuranse mellom kapitalisme og kommunisme. Forbindelse er pengene som er mellom mennesker og som altså klistrer oss til en finansiering. Når godene ifra naturen eller næringslivet eksempel jordbruket ligger oppe i dagen, er koblinger eller forbindelse avgjørende for om effekten av at ferskvarer skal nå ut raskt nok og tjene menneskene avgjørende før de rotner. Kapitalismen kommer til sin rett. Når forsamlingen har overoppsyn av godene, er enighet om fordeling så likt som mulig en dyd som bevirker at mennesker har vennskap (kamerater jf. brorskap ). Kommunisme er kommune og i 1837 valgte man i Norge å dele opp landet i slike enheter, hvor sektortenkningen ble det vanlige. På 1990 tallet vokste en internasjonal trend opp som kaltes «New publishing management», som ga kapitalismen et fortrinn, etter at etterkrigstiden i gavnet (ikke i navnet) dyrket kommunismen (kommunesektoren) mest.
Det dualistiske tankesettet med to blokker er idag fortsatt allminnelig, mens selve folkestyret har vanskelig å få oppslutning hvor ca 2/3 av befolkningen avgir stemmer ved riks og distriktsvalgene (grovt samlet sett). Demokratiet er i krise og utviklingen bærer i feil retning ved at kapitalismen og kommunismen fortsetter sine rivaliseringer, opprettholder og øker forskjellene i folket og vil tilbake til østens kastesamfunn.
Eksempler som her skal utdypes, vil forsøke å vise konsekvenser av ordbruk som fremkaller den dekadente middeladriske dualismen som ligger i rivaliserende særinteresser og sære tilhørighetsinteresser innenfor kunst, vitenskap og religion.
—
—
opp