Talehjørnet Skrevet i 2021
Etterhvert som pandemien 2021 bryter opp det eldre arbeidslivet, og det å tenke de vanlige arbeidsrutene, blir spørsmålet om effektiv og fleksibel arbeidskraft maktpåliggende. Tanken om borgerlønn, er lik mange andre tankesett, et resultat av modernitetens århundrede; 1700 tallet. Det har vært tenkt, men ennå ikke realisert.
Med dampmaskinen på 1700 tallet, er alt av hva vi idag kan kalle fysisk slavearbeid ikke lenger berettiget. Altså den teknologiske utviklingen. Med arbeidsinnvandringen og pandemien, er skreifisket i Lofoten et eksempel på at næringslivet kommer inn i en umulig oppgave, ved å holde på det gamle arbeidsavtale-opplegget. Sesong arbeid er i tid veldig ulikt, alt ettersom hva eller hvordan noe skal fanges eller høstes. Og i nord er matfatet renere enn i breibygder, hvor føden ofte er indoktrinert med vaksiner og annet stoff.
Borgerlønn, er ikke det helt presise uttrykk for hva som her menes, men i ytterste konsekvens kan man se for seg at man går arbeidsledig større deler av året, slik som det nå erfares med pandemien for svært mange. Det handler i sak om å ha en garantert statlig inntekt, slik at man ikke grovt blir forskjellsbehandlet i forhold til arbeid. Arbeid er sjel og betyr virke. Work er å verke for noe som virker, og slik sett er det et indre anliggende for hver og en av oss. Folk som vil satse på ulike sesongarbeid, kan dermed bidra til en beredskap der det trengst gjøre arbeid i stor sesong. Med en statlig grunnlønn i bunnen, kan nordmenn lettere starte på en ny minimumslønn u-opplært i utgangspunktet, og etterhvert få fortsette. Ingen er derfor for overkvalifiserte til å begynne med noe nytt. Og kanskje er dette en velsignelse for de fossile arbeidsplassene som mange gir inntrykk av å ha, og som de ellers mistrives i? (Den største lykken er ikke å besitte en post, men å gi andre noe som virker godt i en større sammenheng).
Norge er et langstrakt land, og det betyr at fleksible løsninger er saken, som ikke kan motarbeides med byråkratiske papir-forflyttinger. Vi ser nå en allianse-tilnærming mellom bonden og fiskeren. Det kan få en merkbar endring i valget til høsten.
En grunnleggende utbetalt inntekt (som ofte altså kalles borgerlønn), må gjelde alle mennesker innenfor en definert stat, men kanskje først gjøre et unntak i Norge? Et sprang til å gjennomføre dette over et helt land, har ingen stater ennå våget. Man har altså ikke erkjent at den teknologiske utviklingen, som har sin rot på 1700 tallet, er blitt så finmekanisk; at vi ikke trenger tvangsarbeid. For den som ikke har tenkt tanken konsekvent, oppstår den rare mistanken om at andre mennesker ikke vil arbeide, og derfor blir det ikke gjennomført. I spørreundersøkelser viser det seg at den store brorparten som intervjues selv nettopp vil arbeide ! Ja de vil arbeide enda mere når man har «borgerlønnen» innført.
Frykt og gru kommer ovenifra, og som unødig maser om aktivitets tvang. Og kanskje vil den risikable spillegalskapen mange nordmenn er besatt av, bli betydelig mindre? Det er bare dyrt å være fattig.
Tanken om sesongarbeid vil utifra sunnhets-perspektiv gjøre oss godt i forhold til hver gang en måned skiftes ut, med en ny måned, eller en ny sesong med en annen. Det finnes ikke dårlig vær, men dårlig klær.
Siden Norge er satt sammen slik det er, kunne man ha innført denne garanterte lønnsutbetalingen i Nord- Norge, nord for Brønnøysund, fra der Norge er smalest, og oppover !
Da vil regnestykket i utgangspunktet ikke bli så stort, når nasjonen allikevel har mye penger på bok. Da ville vi hatt et pilotprosjekt for å vise om denne grunnleggende likeverds-tenkesettet ifra 1700 tallet faktisk vil være realiserbar. Vi vil kunne oppleve et hamskifte fra enfolds-filosofen Adam Smith * til mangfolds-filosofen Thomas Paine.
I stedet for fraflyttingen, vil derfor langt flere flytte opp, og tar del i sesongarbeidet som har så avgjørende næringsbetydning for landet som helhet. Videre kunne neste trinn; være virkelig å få bygget ut Nordlandsbanen. Utbyggingen kan legges til en annen sesong.
Et ønske for nord med hilsen ifra sør. TJ
- Etter å høre foredrag av Kalle Moene 2022, er visst synet på Adam Smith langt mere posetivt enn hva historiebøker har bragt hittils.
—
Åndslivs-lenker: Ukens bilde/arrangementer Talehjørnet Filosofisk forum og mandagskveld Tirsdagsturer og frivilligheten Folkeakademiet og onsdagsamtale Torsdag og begrepdiskusjoner Fredager og idiomer Filosofisk allmenning (kunngjøringsted og tidligere aktiviterer)