Den kommunistiske norske skolen(common school) 

skrives 8.9.2023

Vanligheten ble definert med janteloven i 1933 se nederst.

Det som kjennetegner skolemyndighetene er at de snakker om reformasjon; at skolen skal reformeres. Det er derfor de stadig kommer inn noe nytt som dikteres ovenfra og ned (skoledirektiver). Spørsmålet er allikevel om det kommunistiske forblir det samme, og at det kun i navnet og bortsett ifra ordvalg; forblir ved det gamle, fordi det ikke ender seg i forhold til den oppvoksende slekt; som jo i seg selv er «reformister,» de gjenfødte; de nye, de unge? Fortsetter skolen å være bakvendt?

Siden janteloven kom, er konsekvensen av det kommunistiske tankesettet blitt fatalt ikke bare i skoleverket, men som statsprinsipp. De færreste, selv partiet Rødt ønsker ikke vedkjenne seg sitt ideologiske navn, mens sosialdemokratene har bare vikarierende navn. Syntes jeg sa smør: »Det er de vanlige menneskers tur».

Kommunisme er først og fremst «kommunion»; det å bli enige »konsensus» som er brorskapet og kommunens domene. Det er den rene dyd; etikk som søker vennskap (filia), kameratskap i den andre: hvis ikke, er det uetisk og det er fiendeskap eller uvanlig. Det forklarer hvorfor kommunister stadig peker ut hovedmotstandere og opprettholder kampvilje mot dem. «Kommunion» skriver seg ifra kirke og nattverden; deling av brød og vin. I eventyret Rødhette og Ulven er det kake og saft. Egentlig er kommunisme et næringslivs-spørsmål; forsørge befolkningen slik at vi kan overleve utifra hva natur gir til overlevelse?

Det etiske skiller seg ifra spørsmålet om rett og galt, slik rettslivet (ikke kommunen) men staten skal sørge for. Hva som er lov og rett, er prinsipielt spørsmålet som tilhører staten; derav mening og dømming. Ernæring og næring er  derfor kommunens etikk. I skoleverket blander kommunismen seg utidig inn og forlanger felleskap, der mange forbinder skolehverdagen «kun med oppbevaring». 

Det skal sies at enkeltlærere og enkeltskoler trosser dette, og er tjenere i ånd (frihet) og sørger for kunnskapsutvekslingen på fortjenestefulle måter. Ellers blir kulturarbeidet motarbeidet fordi ideologien gjør kunnskapstilegnelse ufrivillig og til det «dårlige». Mange barn, særlig guttebarn blir medisinerte idag fordi oppbevaring i skolen er som i en «hermetikk boks». Reformpedagogikken bringer egentlig ikke noe nytt, men forskyver ordbruken til nye talemåter til neste reform og neste direktiv.

Man kan lure på om den norske vanlige skolen har blitt bedre på 90 år, siden janteloven ble trykket? Har skoleromanfigurene; Marius i Gift og Jonas i Jonas egentlig fått det bedre?

Vi trenger å revolusjonere skoler til å bli friskoler, da åndslivet alias frihet går tilbake til skolens egentlige prinsipp; nemlig fritid (skolare, se gresk). Skolene må få autonomi, hvor lærerne (som aldri kan være utlærte), kollegialt oppretter det tverrfaglige som må til for å ha en moderne egenformulert mønsterplan for sin konkrete skole de vil bygge. Foreldre må kunne velge skole for sine barn etter den intensjon som den enkelte skole formulerer. Friskoleprinsippet må være sant allment, og holdes borte ifra egeninteressert skole. «Vanlig skole», «Privat skole» og «Fri skole», er tre helt forskjellige skoler. Friskole er i seg selv offentlig skole, og det kan ikke være annet. Økonomisk må blandingsøkonomi til for rettmessig å la penger statlig følge barnet, og lokalt sett understøttes av næringslivet.

Staten skal ikke blande seg inn pedagogisk, men se til at skolen følger moderne allmenne premisser, og juridisk forholder seg til det skolen selv har lovet. Politikere må bannlyses fra kateteret. (Skolen er IKKE  deres bord). Med kanskje et unntak:

Kommuner (og kommunister) kan reformere og forlange at den lokale norske skolen må ha varmt skolemåltid med rikelige næringsmidler, slik at den enkeltes sjel kan være i et sunt legeme! Sammen med «ideologiske kapitalister» kan «ideologisk kommunister» (siden begge tilhører næringslivet), både slåss og samarbeide om å få æren hvis alt skal gå rundt? De kan se til at kommune og lokalt næringsliv sammen kan lage gode bygg og å ha mer nødvendig grunnlag for skolen? Stedet vil få fyrtårn som pedagogiske provins?

Det er feil slik regjeringen vil gjøre; ved å motarbeide friskoler!

Janteloven er formulert av Aksel Sandemose i romanen En flyktning krysser sitt spor (1933) og lyder slik:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Jante er den vesle byen der hovedpersonen vokste opp, og Janteloven er et uttrykk for småbyens tyranniske press på den enkelte. Sandemose hevdet imidlertid at Janteloven har sin gyldighet overalt.

Talehjørnet

Norge er ingen stat,men nærmest å regne som bare en kommune.