Bygger eksistensielt på den franske revolusjon med parolene frihet, likhet og brorskap. Dersom ikke dette skjer: Døden.
Liberté, Egalité, Fraternité ou la mort.
5.3.24: Triokrati bygger på trikotmi. Det er betraktningen som overvinner diktonomien eller dualismen der den ikke hører hjemme. I religionens navn handler det om treenighet. I mennskets psyke handler det om tanke, følelse og vilje. I kroppslig forstand er det et system for nerve-hode pol, et for hjerte, bryst åndedrett, og et for fordøyelse mage lemmefunksjon. I sosial organisme er disse tre elementene; åndsliv, rettsliv og næringsliv. I åndslivet må det herske frihet/selvstendighet, i rettslivet likhet/gjenforbindelse, og i næringslivet brorskap/kommunion. Faller det ene av disse tre helt ut av nevnte sammenhenger, er det død og fordervelse.
Triokrati er et annet navn på «Tregrening» som gjorde et levende bevegelses forsøk etter 1. verdenskrigs fatale situasjon. Det mislykkedes da, og som vi vet fortsatte sosiale uår med verdenskrig 2. Det ble kald krig og under velstandsutvikling mange steder, er vi kommet opp i en uløst global situasjon med klimatiske kriser, med fortsettende folkeutryddingstrusler, og med resursersenes ugjevnfordelinger. Oppå dette har vi en teknologisk utvikling hvor brorparten av menneskeheten syntes å ha et slaveforhold til.
Eldre tekst:
Åndsliv, rettsliv og næringsliv
Triokrati betyr et tregrenet system, der kunnskapen om «mennesket» eller «folket» har iboende tre organiske systemer i seg. Vi har mange trikoto-nomiske uttrykk som vi gjennom filosofien har kommet frem til: tanke-følese-vilje, åndsliv-rettsliv-næringsliv, frihet-likhet-brorskap osv. I religiøs kontekst har vi treenigheten.
På tiden i gamle Hellas var dette ikke tregrenet, som vi kan forklare idag. Folke-styret (Demokratiet) var knyttet til en enhetsvilje; som altså var styret for folket. Men folket var ikke definert i mangel av to andre menneskegrupper: kvinner og slaver. Derfor var også folkestyret den gang en herrekultur. Herre- kultur er monoteistisk, men forskjellen fra det tidligere hierakistiske sytemet med prestekonge eller Farao, var med demokratiet at de som styrte bystaten, ble valgt på det sentrale torget.
Så var det i grunnen urkristendommen som forandret på denne ensidige oppfatningen om at det var Herre-kontra Slave, der slavene ble kjøpt fri og kvinner gikk også i martyrdøden som kjempet for likestillings-oppfattelsen av mennesket. Teologien beholdt gjennom kirken således sider ved likestilling, at likhet gjalt ovenfor Gud og det åndelige. Pave-, pater-, geistlige- overhoder bevarte så herrekulturen fremover mot at den sekulære statstenkningen overtok gjennom humanismen, og forsvant med menneskerettighetene på 1700 tallet. Med trikoloren kom således et idémessig skille med: Frihet, likhet, brorskap eller døden !
Beskrivelses-stopp 31.7.2023. Skal fortsette…
«Frihet, likhet, brorskap eller døden» kan sees på som noe midlertidig i og med henrettelsesmetoden Guillotinen. Vi kan se det også langsiktig da trikoloren ennå ikke er fullført i en likeverdig trefoldighet. I dag handler det politiske om at det er en blokk mellom rødt og blått alt ettersom hvilken side ifra Atlanteren man ser det. Det er en farlig dualisme som kan fører til sivilisasjons-døden. Likhet eller likestillingen er falt ut av trikoloren. En forklaring skyldes verdensperspektivene ble redusert fra slutten av 1700 tallet til materialismens filosofiske storhetstid på 1800 tallet. Karl Marx har åpenbart ikke forstått hva dette «tredje» er. Brorskapstanken som jo er ren kommunisme har opprettholdt en type herrekultur som har neglisjert likestilling eller likhet. Likhet og kommunisme er selvfølgelig helt forskjellige ord som peker på ulike begreper, da det opplagt ikke for all fremtid bare kan være broren eller mannen som steller med politikk og samfunnsspørsmål.
Likestilling gikk også tapt fordi man ikke forstod at likhet og religion er det samme. Når religion er opium for folket i følge Marx, har han kastet trikolorens midterste farge «ut med badevannet». Likhet er en gjenforbindelse mellom to som er mennesker, men har forskjellig kjønn. Dette er altså også det sentrale prinsipp mellom de to andre (frihet, brorskap).
Demokratiet må ta sitt utgangspunkt i det statlige som er det allmenne. Kommune eller kommunisme er felleskap og er det vanlig og allminnelig. Så ser vi en forvirring og en forveksling mellom disse to. I følge språkrådet er det ofte man blander sammen det vanlige (allminnelige) med det allmenne. Det allmenne er altså det statlige, og slik sett er himmelen blå; dvs at likestilling eller likhetsprinsippet er grunnlaget for at vi har en stat og at man således også skal ha likhet for loven. I kommunen i brorskapet et dert sektortenkningen som råder, hvor nærlingslivet er det serntrale. Man står skulder ved skulder for å overleve, så effekten av det samvirkende er avgjørende at det ikke fremstår fiendeskap.
skal fortsette..
.
Påtenkte artikler
Triokrati et annet ord for tregrening
Trikoloren
Frihet, likhet og brorskap
Åndsliv, rettsliv og næringsliv
Kunst, religion og vitenskap.
Forholdet mellom tanke, følelse og vilje
Treenighetens enhet og forskjellighet
–